Det er ingen grunn til at fotballspillere ikke skal ha bedre kondis.

Vi har liten greie på fotball, la det være sagt med en gang. Fotball er en høyst kompleks idrett der en mengde spesifikke fysiske, psykiske og taktiske egenskaper skal trenes, og dette skal også trenes i en lagsammenheng. Fotball er imidlertid i våre øyne en utholdenhetsidrett, man skal tross alt jobbe i 90 minutter. Vi mener forballen har et enormt potensial til å utvikle utholdenheten sin, for hvorfor skal profesjonelle, topp spillere ha kondis som en middelmådig mosjonist?   

Gjennomsnittlig maksimalt oksygenopptak (VO₂  ml/kg og min) på utrente, mosjonister og toppidrettsutøvere i diverse idretter

Oksygenkapasiteten leses i kolonnene for kvinner og menn. Alderen er oppgitt som gjennomsnittsalder for testgruppene.

Kilde : "Testing av idrettsutøvere", Roald Bahr, Jostein Hallen, Jan I. Medbø, Universitetsforlaget, 1991.

Tabellen gir en pekepinn på gjennomsnittlig maks VO2 til forskjellige idretter. Tallene stammer fra testing på Toppidrettssenteret i perioden 1987-1991. Fotballen på toppnivå har blitt mer eller mindre profesjonell etter denne perioden, slik at vi antar testresultatene til fotballspillere har blitt noe høyere. Verdiene for mosjonister har vi selv tilføyd som ca. verdier.

Det er oksygenopptaket ved terskelpuls som virkelig forteller hvilken kapasitet en fotballspiller har, maks VO2 målingene vi ser i pressen forteller nemlig ikke alt om løpskapasiteten til en spiller. (På samme måte er det med en langdistanseløper, maks VO2 forteller bare litt om utholdenheten. Ingrid hadde en maks VO2 opp mot 80 ml/kg/min, men hun hadde norske konkurrenter med høyere maks VO2, men med perser som var 2-3 minutter bak på en 10 km og over 10 min bak på maraton) 

En fotballspiller benytter sin anaerobe kapasitet i hele fotballkampen. 
Vi behandlet de to anaerobe motorene under Treningslæren, nemlig kreatinfosfatsystemet (nødmotoren) og melkesyresystemet (hjelpemotoren) Kreatinfosfatsystemet er viktigst i fotball, melkesyremotoren har begrensningen gjennom bivirkningen av melkesyre. 

Årsaken til at kreatinfosfatmotoren er viktig i fotball er kun fordi det er mange mulige pauser og intensitetsvariasjon i spillet, slik at denne motoren eller "batteriet" kan lades opp og lades opp mellom småpausene. Men husk, batteriladeren er den aerobe motoren, jo bedre, jo raskere oppladning. Er den aerobe motoren svak, vil videre melkesyremotoren slå inn oftere ved høye belastninger i tillegg til kreatinfosfatmotoren. 

Dette er ikke ønskelig, og hovedårsaken er: Har du skilt ut melkesyre, blir du ikke kvitt den i løpet av hele kampen. Som en tommeltottregel kan man si det er 20 ganger letter å lage melkesyre enn å fjerne den. Det er her høy terskelpuls kommer inn, er kondisen god skal det mer til før melkesyremotoren slår inn. Videre vil melkesyren hindre/begrense muligheten til å lade opp kreatinfosfatmotoren, slik at også denne motoren vil lide av høye melkesyrekonsentrasjoner.

Andre ulemper når melkesyrekonsentrasjonen øker:

• Følelse av tykke bein/legger

• Smertefulle muskler

• Kraftig pusting – hyperventilering

• Vi er snart nødt til å stoppe opp

• Koordineringen, man blir keitete og ukoordinert

• Et surt miljø forstyrrer/ødelegger/reduserer de aerobe enzymene (stoffer som forbedrer forbrenningskjemien i musklene), slik at den aerobe kapasiteten i musklene blir redusert (for hard trening for ofte senker altså kondisen) 

• Et surt miljø i musklene kan også skade muskelcelleveggene. 

• Det sure miljøet senker også fettforbrenningskapasiteten i musklene.

• Kreatinfosfat dannelse/regenerering forsinkes og reduserer i en "sur" muskel. (oppladningstid øker og oppladningsgrad minker i kreatinfosfatmotoren, veldig viktig i ballidretter)

• Skaderisikoen øker ved høye melkesyreverdier eller sure muskler.

• Man blir surrete i hodet og ofte ukonsentrert 

Diagrammet overfor viser puls, venstre skala og øvre diagram og melkesyrenivå, høyre skala og nedre del av diagram for en svensk, profesjonell, toppseriespiller i en fotballkamp. Kilde: Ekblom B., 
"Applied Physiology of Soccer", American Journal of Sports Medicine, 1986.

Hva forteller så dette diagrammet oss? Vi kan se oppvarmingen lengst til venstre, her er pulsen oppe i maks 140, og vi ser den nedre kurven med melkesyre at denne ligger lavt mellom 1 og 3 (skala til høyre) Allerede etter noen få minutter av kampen spretter pulsen opp i 170-180. Vi ser videre at melkesyra går ganske rett opp mot 14, dvs. spilleren er temmelig stiv allerede etter ca 10-12 minutter. 

Av kurven ser vi at melkesyra passerer 4 ganske snart (4 regnes for anaerobt terskelnivå av melkesyre) og pulsen her er ca. 155, spilleren har altså en terskelpuls omkring 155. Utnyttelsesgraden mellom makspuls og anaerob terskel blir da 155/190 som blir ca. 81%. Spilleren har omtrent umiddelbart gått inn i anaerob melkesyrebelastning. Spilleren vil være redusert i det meste av kampen mht. hurtighet, utholdenhet, spenst, koordinering og konsentrasjon. Selv etter pausen kommer ikke melkesyra under 4, spilleren er altså pr. definisjon stiv også etter pausen. 

Resultatet av høye melkesyreverdier er at spilleren utsettes for mange personlige feil, disse pleier å stige utover i kampen. Vi har en mistanke om at dette mønsteret vi her ser er vanlig for fotballspillere. Ser man på typiske utholdenhetsutøvere så har de 80-95% av treningen sin som aerobt arbeid, det meste er langkjøring. 

Vi tror forballspillere har alt for lite treningseksponering inni dette gunstige belastningsnivået. Vår hypotese er at alt for mye belastning ligger for lavt, og dette er naturlig i typisk trening med ballen. Videre har vi en mistanke om at for mye av den harde belastningen ligger for høyt, som i intervaller (som blir til tempotrening om intensiteten er for høy) og i kamper. 

En fotballspiller har mange kvaliteter som skal trenes, - hurtighet, spenst, styrke og utholdenhet og ikke minst evne til konsentrasjon og fokus for situasjoner og spillet. 

Bærebjelken for å opprettholde disse kvalitetene i en kamp ligger i spillerens aerobe kapasitet. 

Er den aerobe kapasiteten for lav vil melkesyremotoren slå inn tidlig i kampen, og melkesyre vil gradvis bygge seg opp i muskler og blod. Melkesyra forsurer musklene og reduserer yteevnen eller kapasiteten til muskelproteinene, slik at de ikke fungerer optimalt. Vi kan lese om sprint og spensttester, men spørsmålet er hvor relevant slike målinger er. 

Forholdet er nemlig slik at en sprinter gjør unna jobben sin på ca 10 sek på en hundremeter, deretter går sprinteren hjem. Forballspilleren har derimot nøyaktig 89 minutter og 50 sekunder med hardt arbeid før han/hun kan gå hjem. Det ville vært mye mer relevant med spenst og hurtighets tester etter et visst antall minutter med hardt forballarbeid.

Den type trening vi tror fotballspillere trenger mest av har liten risiko, den har et behagelig belastningsnivå, og treningen kan utføres meget effektivt. En typisk fotballtrening starter kanskje hjemme med pakking av bag, transport til bane, skifte i garderobe, oppvarming, trening, nedjogg, dusj og skifte, sosialt småprat, transport hjem og tilslutt utpakking av bag. 

Vi tror at denne type trening er veldig tidkrevende (og også nødvendig i en teknisk og taktisk krevende idrett), vi snakker fort om 2-4 timer tidsforbruk pr. økt. Poenget vi vil fram til er at i løpet av alle disse timene har kanskje bare noen få minutter vært innom det gunstige belastningsområdet man skal ligger i ved f.eks. langkjøring. En løper har følgende tidsbruk: 

Tar på seg treningstøy hjemme, starter treningen etter 5 min fra trappa, løper i 45 min, hele tiden innenfor gunstig belastning, ankommer trappa, tøyer i 5 min, dusj og avkledning 5 min, deretter ferdig. I løpet av en time har løperen mer eller mindre vært innenfor gunstig belastning hele tiden, minimalt tidsforbruk til transport og garderobe etc. 

Tradisjonen egentrening er ikke så utbredt enda i fotball, men vi tror det ligger enorme muligheter til å utnytte dette bedre. Som vi har omtalt tidligere trenger man en miks av intervall og roligere langturstrening over mange år for virkelig å få god kondis. (høy anaerob terskel) Fotballspillere ville også hatt veldig godt av alternativ trening, noe av dette kan også lett kombineres med den livssituasjonen de fleste er i, nemlig småbarnsforeldre. 

Vi tenker på sykling, med eller uten barnetilhenger, og vi tenker på langrenn med eller uten pulk, og mye av dette kan gjøres sammen med livspartneren. (som kanskje sitter hjemme alene med ungene hele fotballsesongen) 

[ Helhetstrening ] [ Sammendrag ] [ Grunnfilosofien ] [ Planlegging ] [ Mestring ] [ Treningslære ] [ Treningsveiledning ] [ Barn/Ungdom ] [ Trim/Mosjon ] [ Toppidrett ] [ Langdistanse ] [ Langrenn ] [ Fotball ]