Hvordan få til det du ønsker?

Her finner du stoff om opplevelser vi alle har av og til, situasjoner der vi ikke fungerer helt normalt som ønsket, og situasjoner som plager oss. Vi snakker litt om å trene tankene våre og tankens kraft. I den forbindelse forklarer vi forskjellen mellom vårt bevisste jeg og vårt ubevisste jeg. Med bakgrunn i dette gjør vi et forsøk på å forklare hvordan dette gir seg utslag i hvordan vi fungerer, eller hvordan hjernen vår fungerer. 

Vi har alle minner vi erindrer/husker, men veldig mange påvirkninger i livet har også gitt oss ubevisste minner, disse påvirker oss faktisk mer enn noe annet. Vi tar for oss teknikker i å trene inn en ønsket adferd i en spesiell situasjon, slik at vi får til det vi ønsker. Vi tar deg gradvis gjennom hvordan du starter denne treningen, og hvordan du går fram i selve arbeidet med å trene hodet. Dette leder oss til bl.a. positive tankesetninger i flere forskjellige sammenhenger. Det er naturlig å lure på hvor hurtig denne treningen virker, dette blir beskrevet. Til slutt snakker vi litt om adferd og litt generelt om det å trene hodet.

Opplevelser vi alle har av og til.

Vi starter med noen hverdagsbeskrivelser. Vi har alle opplevd situasjoner der vi ikke får ting til slik vi ønsker, enda det ikke skulle være så vanskelig å få til akkurat denne "tingen". Noen ganger "låser" det seg bare helt for oss, andre ganger blir vi nervøse og usikre bare ved tanken på visse situasjoner. Eksempler på situasjoner kan være at du skal holde et foredrag eller en tale, du skal treffe en spesiell person, ha en viktig konkurranse, prøve eller eksamen, ha et jobbintervju, eller kort og godt gjøre noe uvant som du ikke er vant til. 

Det rare er at vi godt vet at situasjonen ikke er farlig eller så vanskelig, at det ikke er noe å være redd eller nervøs for, men det hjelper ikke, vi får den samme usikre reaksjonen allikevel. Dette forklarer at vi mennesker bare i begrenset grad fungerer fornuftig eller rasjonelt, og vi skal nå utforske litt i vårt indre, nemlig gjøre et forsøk å forklare hvordan hjernen vår fungerer, og hvorfor vi av og til reagere så underlig på ting. Målet vårt er å bli herre over slike situasjoner, og det fins gode metoder vi skal lære deg, slik at du kan mestre disse situasjonene som er vanskelige for akkurat deg.

Tankens kraft.

Tankene våre har stor betydning for hvordan vi ter oss i hverdagen. Tanken er med på å styre oss både på det bevisste og ubevisste plan, begreper vi skal komme nærmere tilbake til. De fleste av dere har sikkert kjennskap til placeboeffekten. Dersom vi f.eks. tror at vi får en medisin som skal hjelpe mot en plage eller sykdom, så blir vi ofte friske, enda vi blir narret av medisiner som bare er sukkerpiller. Vi blir lurt til å ha tanken "dette hjelper", og jammen så hjelper det veldig ofte også, - med bare tanken, og ikke medisinen. 

Dette forklarer mye av hvilken kraft det er i våre tanker eller "Tankens kraft". Tankens kraft begynner etter hvert også å få innpass i skolemedisinen. Ifølge cand. psychol. Tor-Johan Ekeland er dette ingenting å le av, men tvert imot en ressurs som legestanden hittil ikke har utnyttet godt nok. Han får støtte av professor dr. psychol. Magne Flaten ved NTNU. En rekke undersøkelser de senere årene viser at troen faktisk har betydning for hvordan behandlingen virker. Det er hevet over enhver tvil, sier Flaten.

Kropp og sjel henger sammen. Kroppen blir påvirket av det som skjer i hodet. De mentale prosessene påvirker de biologiske prosessene i kroppen, og kan styrke kroppens evne til å helbrede seg selv, forklarer Ekeland som nettopp har avgitt en doktoravhandling om emnet. (Kilde Aftenposten - Mandag 4 juni, 1999)

Smerteforskerne har også interessert seg mye i "gode tanker" de siste årene. Smerteforsker Egil A. Fors tok sin doktorgrad på å måle virkningen av smertelindring i forhold til hvordan man tenkte. 55 kvinner, alle med diagnosen fibromyalgi ble delt inn i 3 grupper. Den første gruppen var en referansegruppe som ikke gjorde noe spesielt, de fikk kun snakke om sykdommen og smertene. Gruppe to fikk et avspenningsbånd. En del av innholdet var en guidet "reise" i kroppen, der pasienten skulle se for seg kroppens egne angreps- og forsvarsaktører og heie på de gode kjemperne. Den tredje gruppen fikk også avslapningsbånd, men her var den guidete "reisen" erstattet med beskrivelser av vakker natur, deilig vær, behagelig tilstand. Alle tre gruppene skulle daglig nedtegne sitt smertenivå på en skala fra en til hundre. Etter en måned var smerteopplevelsen klart lavest i gruppe tre med de behagelige tankeopplevelsene. Litt overraskende var den dårligere i gruppe to enn i kontrollgruppen. Kilde: Aftenposten 21/2-2003. 

Ved "University of Chicago" har man forsket på tankens kraft. Man ville undersøke hvordan visualisering eller tanketrening påvirket straffekast (foul shots) i basketball. Et antall mennesker ble delt inn i 3 grupper, der alle personene ble testet den første dagen i forsøket, dette var da referanseresultatet. 

Resultatet av neste test av gruppene etter 30 dager ga ganske interessante resultater:

Øvelsen med straffekast i basketball er vel kun en motorisk ferdighet, som ikke trenger stor fysisk styrke eller utholdenhet, men den illustrerer tydelig hva man kan få til med bare tankene.

En reaksjon starter ofte med en tanke, som deretter blir etterfulgt av en følelse, som igjen blir etterfulgt av en kroppslig reaksjon; som puls og temperaturforandring, kropp og ansiktsuttrykk, muskelspenninger, osv. 

Den reaksjonen vi opplever er ofte helt subjektiv og spesiell for hvert enkelt individ. Reaksjonen er et resultat av våre tidligere erfaringer og opplevelser, og disse er jo forskjellige fra individ til individ. Enhver av oss er da sagt på en annen måte mer eller mindre forhåndsprogrammert på hvordan vi reagerer eller ikke reagerer i forskjellige situasjoner.

I de tilfeller hvor vi har en uønsket reaksjon på et eller annet, er det naturlig at vi vil prøve å forandre vår reaksjon til en ønsket reaksjon. Vi skal bruke den kraft som ligger i tanken til å omprogrammere vår reaksjon til ønsket reaksjon. Tanketrening kan nemlig gi oss en ønsket reaksjon i en bestemt situasjon.

Tanken kommer gjerne før en følelse, prinsippet vi bygger vår trening på er da å gripe fatt i å trene tanken, da vil vi samtidig lettere kunne kontrollere de etterfølgende følelser og reaksjoner.

De fleste kjenner sikkert til begrepene "Tenk positivt", "Vær positiv", og dette har sitt utspring i samme teori, positive tanker gir normalt positive føleleser og reaksjoner, negative tanker gir normalt et utsalg i negative følelser og reaksjoner.

Dette skal vi forklare nærmere i underkapitelene om det bevisste og ubevisste.

Er du interessert i tankekultur og tankens kraft kan vi anbefale seminarene og foredragene av Egil Søby. Her vil du virkelig oppleve hva det vil si å bli løftet opp av Inspirasjon, Motivasjon og en Positiv Tankekultur.

Det bevisste.

Hjernen vår arbeider med tankene og følelsene våre på to forskjellige nivåer eller plan, nemlig på det bevisste og det ubevisste plan. Vårt bevisste plan er det vi registrerer og vet om av aktivitet i hode/kropp og i omgivelsene våre. Den bevisste del av oss utgjør bare noen få % av vår personlighet, det meste ved oss tilhører faktisk underbevisstheten, enten du tror det eller ei. Det vi konsentrert opplever og husker tilhører og ligger lagret i den bevisste del av hjernen. Dette husker vi i korttidsminnet vårt, et minne som har veldig liten kapasitet, vi greier kun å husk ca. 5-7 ting på en gang. 

Minnene våre overføres etter hvert til langtidsminnet, og her kan vi ha opp til ca. en million minner. Aktivitet vi utfører ut fra vår vilje og ønske ligger på vårt bevisste plan. Vi bruker i dette tilfellet tanken vår direkte og bevisst for å utføre en handling. Vi registrere verden rundt oss gjennom sansene våre, nemlig syn, hørsel, lukt, smak og hud kontakt. De sanseinntrykkene vi husker, ble registrert bevisst, vi registrerer disse tingene fordi de ble del av vår fokus eller bevisste konsentrasjon. I en situasjon er det alltid noe en legger merke til, mens det er mange andre ting og detaljer vi ikke legger merke til. (dette lagres imidlertid ubevisst uten at vi merker det) 

Et eksempel, du møter en person, og det vil alltid være noen detaljer ved personen du legger merke til, dette er da registreringer i det bevisste. Om du blir spurt i ettertid, er det disse detaljene fra det bevisste du kan gjengi eller huske. De tingene du ikke husker, det kan være alle klærne, farger, knapper, sko type osv. er mer eller mindre borte. Dette husker du ikke, men du har faktisk lagret alle detaljene i ditt ubevisste, under hypnose ville du vært i stand til å gjengi de fleste detaljer øyet har "sett".

Vår bevissthet har nær kopling til vår intelligens, dvs. den er logisk og kan resonnere, den greier (som regel) å skille mellom rett og galt og mellom virkelighet og fantasi og mellom tidsbegrepene fortid, nåtid og framtid.

Størrelsen på "lageret" av vårt bevisste eller det vi husker er begrenset, vi glemmer ting kontinuerlig (overføres til langtidsminnet), mens nye opplevelser hele tiden "strømmer" inn. Alle kjenner seg selv igjen når vi får for mange inntrykk samtidig, vi greier bare å håndtere noen få impulser og tanker på en gang, blir det for mye går det i surr for oss. Lange telefonnummer pleier vi ofte å dele inn i mindre tallgrupper, da husker vi bedre, vårt bevisste har store begrensninger i det å f.eks. huske flere "lange" tall samtidig. 

Det ubevisste.

Våre tanker og sanser påvirker også vårt ubevisste, og dette er et faktum som kanskje har vært og er altfor lite kjent, selv i vår tid.

Nesten alle våre ferdigheter og handlinger styres av underbevisstheten. Har du noen gang opplevd at du plutselig og spontant, - i en situasjon har fått en akutt "åpenbaring" for hvordan du skal gjøre ditt eller datt. Et eksempel mange har opplevd er under en prøve eller eksamen hvor du er usikker på et spørsmål, men du bare "rabler" ned noe som bare kommer ut av deg. 

Dette er et eksempel hvor du har fått en respons direkte fra ditt ubevisste, vi sier ofte at svaret kommer fra vår intuisjon. Vår intuisjon er fra vårt ubevisste, vi vet nemlig ikke om hva som ligger der, det kommer bare fram noe derfra stort sett hele tiden, men mye av dette merker vi ikke alltid, og de fleste er ikke klar over at dette er ubevisste reaksjoner.

Noen er flinkere enn andre til å "lytte" til sin intuisjon, men generelt sett er jenter mye bedre til dette enn menn. Som en tommeltottregel skal du alltid stole på din intuisjon, den har som regel rett. Dvs., når du er i tvil under f.eks. en eksamen, la det opprinnelige, spontane svaret stå, ikke visk det ut om du er i tvil om det er riktig.

Det hevdes at alle våre sanse og tankeopplevelser blir lagret i det ubevisste. Helt fra vi blir født til vi dør, så lagrer vi og tar vare på alle sanser og tanker vi opplever hvert sekund av livet. Som du skjønner må dette bli enorme mengder av "data", og det er dette store lageret som utgjør store deler av din miljøpåvirkede personlighet. Da de fleste av oss har opplevd forskjellige ting, så reagerer og er vi alle stort sett forskjellige.

Det underlige med vår ubevisste er jo at det inneholder så mye som vi ikke vet om, derav navnet, det er oss ubevisst.

Andre karakteristiske ting med vårt ubevisste er at det ikke har vår logiske intelligens, det mottar alt du registrere og sanser uten å stille spørsmål om "innhold" i det som registreres. Med andre ord, vårt ubevisste skiller ikke mellom rett og galt, mellom virkelighet og fantasi, og det bryr seg ikke om 2+2 er fire eller fem og det har ikke noe forhold til tidsbegrepene.

Disse egenskapene skal vi positivt utnytte i vår trening i å få til ting slik vi ønsker.

I vårt dagligliv opplever vi jevnlig besøk inn i vår ubevisste verden. Du tenker ikke så mye når du kjører bilen, - gass, clutch og brems håndteres av seg selv uten at du tenker "nå trykker jeg inn clutchen". Riktig, det går av seg selv, og derfor foregår det ubevisst. Du sitter sammen med venner rundt et bord, og plutselig ser du at øynene til en av dem er helt fjerne. Vedkommende er fysisk tilstede, men i tankene er vedkommende et helt annet sted. 

Vi sier i slike situasjoner at man befinner seg i en transe eller en spesiell bevissthetstilstand. Husk på alle de gangene du har kjørt bil eller syklet mange kilometer, uten at du kan huske en meter av turen etterpå. Du har vært i en transetilstand. Vi beveger oss hele dagen i forskjellige naturlige transetilstander som i dagdrømmer, lever oss inn i TV og bøker, kjører bil osv.

Styring av de fleste prosesser i kroppen vår utføres av "dataprogrammer" som ligger på det ubevisste plan, dette er prosesser som vi ikke kan styre bevisst eller direkte med vår vilje (autonome prosesser). Eksempler på slike prosesser er vekst og vedlikehold av kroppen, puls og puste frekvens, immunforsvar, fordøyelse og tarmfunksjoner osv. 

Dette er imidlertid funksjoner som ble automatisk programmert i oss. Innøvde eller lærte ting vi utfører i hverdagen som å gå, krype, sykle, kjøre bil osv. styres også direkte fra underbevisstheten, men dette skjer ikke før vi har innøvd og lært aktiviteten godt nok. Det er bare i innøvingsperioden vi tenker, "så tråkker jeg inne clutchen", etter en stund går det av seg selv, dvs. du tenker ikke når du gjør det.

Slik fungerer vi (hjernen).

Vår adferd i en gitt situasjon styres både av vår bevisste vilje og ønske, - samt av våre ubevisste erfaringer knyttet til, eller det vi ubevisst assosierer i den gitte situasjonen. Det er denne siste delen som kan skape endel forvirringer for oss i hverdagen. Problemet er nemlig at vi oftest ikke vet om, husker våre ubevisste erfaringer. For å være i stand til å utføre vår ønskede handling skjer det spontant "forhandlinger" mellom vårt bevisste og ubevisste.

Er det bevisste og ubevisste "enige", går ting greit og stort sett slik som vi ønsker. Er derimot disse to "forhandlingspartene" uenige, har vi en utfordring med å greie å få det til. 

I disse tilfellene går ikke ting greit og lett for oss. Typiske reaksjoner er irrasjonell nervøsitet, usikkerhet, protestreaksjoner, du gjør en ting dårligere eller uriktig eller det rett og slett låser seg helt for deg.

Når vårt ubevisste "vinner" kommer vi i den typiske situasjonen "dette skjønner jeg ikke noe av", hvorfor skal dette da være så vanskelig, eller hvorfor i all verden gjorde jeg dette?

Vår bevisste del av hjernen prøver veldig ofte å søke en logisk, rasjonell forklaring på hvorfor vi ikke får til en ting eller reagerer slik eller slik. I mange tilfeller fins ingen logikk, og man skjønner som nevnt ingen ting. Du har antakelig støtt på en situasjon der du har noen dårlige erfaringer, situasjonen du er i assosieres med denne situasjonen, og det gamle "minnesporet" fra det ubevisste trekkes fram, og denne reaksjonen dominerer din adferd akkurat i denne situasjonen. Det som gjør dette så forvirrende, er at du oftest ikke vet om og husker det dårlige "minnesporet" som kalles fram. Vi har støtt på et kompleks, en blokkering eller en mental sperre.

Hva er et minnespor?

Alle sanseinntrykk, tanker og følelser lagrer vi i det ubevisste, og vi kan si at hver opplevelse har sitt minnespor. Det er som å sammenligne en PC og harddisken eller platelageret der, vi lagrer informasjon og programmer der i filer, som kan sammenlignes med et minnespor.

Det meste av det vi opplever gjennom livet gjør ikke noe særlig inntrykk på oss, dette lagrer vi i "svake" minnespor, dvs. disse hendelsene påvirker oss ikke i særlig grad. Noen minnespor er imidlertid "sterke", dvs. disse opplevelsene, eller erfaringene preger oss mer i vår daglige adferd. Disse sterke minnesporene er da dominerende og påvirker mye av det vi kaller vår personlighet.

Det er to hovedprinsipp av hendelser som skaper sterke minnespor i oss:

Eksempel gode følelser: De fleste får fram gamle, gode minner i situasjoner som kan assosiasjoner med f.eks. den første forelskelsen. En enkel opplevelse ga så sterke, positive følelser at hendelsen kanskje huskes/erindres livet ut. 

Eksempel vonde følelser: Du trenger kun å oppleve f.eks. en dramatisk nødlanding for å få flyskrekk. (aktiverer sterke, negative følelser) 

Eksempel repetisjoner: Har du vært påvirket av vaner eller ritualer som har pågått over mange år har de sikkert påvirket deg. Repetisjonene har ført til at det har "satt seg". Det skal kanskje mange hundre ubehagelige flyopplevelser til for å opparbeide samme flyskrekk som den ene dramatisk nødlandingen kan føre til. (følelsene var ikke så sterke hver gang)

Slik får du til det du ønsker!

Prinsippene med å få til ting slik man ønsker (mestre), eller sagt med andre ord, mental trening, tar utgangspunkt i å repetere en ønsket handling i tankene så mange ganger at den tenkte handlingen lager et sterkt, dominerende minnespor.

Her kommer nemlig prinsippet med tankens kraft fram. Som vi nevnte, skiller ikke vårt ubevisste mellom fantasi og virkelighet, det er derfor nok å tenke på en handling, man trenger ikke gjøre/utføre handlingen. (innen idrett er man også avhengig av å trene fysisk) Det tar ikke lang tid å tenke på et handlingsmønster i en helt spesiell situasjon, i forhold til at du f.eks. hadde vært nødt til å gjøre handlingen som skulle vært på et bestemt sted, til en bestemt tid under bestemte betingelser. 

På noen sekunder kan du tenke deg til alle disse bestemte betingelsene, det kunne tatt timer, dager og måneder og gjort det samme i virkeligheten, tankene våre er også helt gratis. Du bruker din bevissthet til å definere og velge hvordan du ønsker å reagere i en gitt situasjon. De første astronautene som landet på månen trente på denne måten. (Det var ikke akkurat så lett å stikke opp til månen for å trene der) Etter måneferden uttalte astronautene at de følte de hadde gjort månelandinger i mange år. 

Flygere driller og driller på nødprosedyrer i simulatorer helt til det "sitter", dvs. de har skapt dominerende minnespor på de enkelte hendelsene som kan oppstå. Skulle en situasjon virkelig oppstå i lufta, vil en godt trent flyger umiddelbart gjøre det som er innøvd, uten å tenke og uten å ha tid til å bli redd.

Ved å gjenta og gjenta bevisste tanker i en treningssituasjon vil du "programmere" ditt ubevisste med de samme tankene. Der du eventuelt har hatt en uenighet mellom bevisst og ubevisst reaksjon, vil du så etter mer eller mindre antall repetisjoner få en enighet mellom disse to, og du vil etter hvert oppnå å reagere slik du ønsker.

Det dominerende, negative minnesporet du kanskje opprinnelig hadde vil litt etter litt bli "kvelt" og dominert av ditt nye ønskede minnespor eller reaksjonsmønster, slik at det gamle minnesporet blir ikke dominerende i forhold til det nye.

For å illustrere dette kan du se for deg en vektstang i det ubevisste, den har en positiv og en negativ setning i hver "skål", i en gitt situasjon, f.eks. "dette kan jeg" og "dette kan jeg ikke". Har du et negativt, dominerende minnespor med "dette kan jeg ikke", vil vekta da selvfølgelig helle ned med denne skåla. Trening med tankesetningen "dette kan jeg" i nok antall ganger vil etter hvert føre til en "økning" av vekta med samme ordtak, og etter hvert vil den overvinne vekta med det omvendte ordtaket. Du har trent inn et positivt, dominerende minnespor av "dette kan jeg" i den gitte situasjonen.

Ingrid hadde i en årrekke konkurrert mot Grete Waitz i alle slags løp verden rundt. I over 10 år hadde hun aldri slått Grete, hun var stort sett nr. 2 i hver konkurranse. Hun utviklet etter hvert et dominerende minnespor at hun skulle bli nummer 2. Ingrid fikk med andre ord et nummer 2 eller et Grete kompleks, hun fikk det rett og slett ikke til å stemme at hun skulle slå Grete, derfor greide hun heller ikke å slå henne i mange år. 

Denne sperren eller komplekset var hun selv ikke klar over. Willi Railo arbeidet med Ingrid angående dette, og han satte navn på Ingrid’s "utfordring". I samarbeid lagde de så tankesetninger eller visualiseringer der Ingrid så seg selv i løpssituasjonen, og hun så seg selv som først i alle løpsfelt, konkurrentene var alltid bak i treningstankene. (samtidig trente hun godt fysisk) Tankene og bildene ble repetert og repetert, og etter hvert ble de nye tankebildene dominerende i forhold til de gamle. 

Plutselig en dag vant Ingrid over Grete, og seinere ble situasjonene snudd opp ned, i alle år etterpå var det Ingrid som vant de aller fleste løpene. Dette er et eksempel på hva vi har god, dokumenterbare erfaringer med og som vi ønsker at du skal få ta del i. Hvordan starter jeg med å trene "hodet"

Vi kan ha flere utgangspunkter å gå ut i fra:

  1. Vi ønsker å oppnå en ønsket reaksjon i en situasjon, en handling vi aldri har vært i. (som en månelanding)

  2. Vi ønsker å utføre en handling der vi tror vi vet hva som gjør at vi ikke får dette til.

  3. Vi ønsker å utføre en handling og vi vet ikke hva som gjør at vi ikke får dette til.

Legg merke til Punkt 2 og 3, her tar vi i utgangspunktet i tanker om at dette får jeg ikke til, og ganske riktig, tror du dette, vil det også oftest være tilfelle. Utgangspunktet er som du ser, tankene om situasjonen må jo i utgangspunktet være riktige før du får det til.

Vi legger en bred tolking i det å få ting til, det kan vel så godt være å forbedre seg, gjøre ting riktigere, bedre i et eller annet.

I punkt 1. ønsker du å forberede deg på noe du ikke har gjort før. Det kan f.eks. være vanskelig å trene og utføre handlingen i praksis, da er det jo et fantastisk verktøy at du kun trenger å trene i tankene dine. Krever situasjonen også fysiske eller vanskelige motoriske ferdigheter må man selvfølgelig også trene fysisk i tillegg.

Punkt 2 skulle være grei å ta utgangspunkt i, men man skal være klar over at du kanskje tror du vet hvorfor du ikke får noe til, men det trenger ikke være riktig. I de fleste tilfeller vet man ikke hvorfor man ikke fungere slik man ønsker i en gitt situasjon. Husk også helhetstanken om kropp og sjel, det kan også være fysiske årsaker til ting, det trenger ikke alltid sitte i hodet.

Punkt 3 beskriver den mest frustrerende situasjonen, den typiske "jeg skjønner ikke bæret" hvorfor dette skal være noe problem.

Vi er nå kommet til spørsmålet:

Hvordan stiller jeg "diagnose" på mine ubevisste minnespor, de som gir meg de og de reaksjoner i en gitt situasjon?

Det er ikke noe enkelt svar på dette spørsmålet, og de aller fleste har behov for hjelp til å finne ut av dette, det er ikke enkelt å gjøre på egenhånd.

Ingrid har fått hjelp til dette på to hovedmåter:

Hun ble trent i avspenning, og i dyp avspenning kan man mer eller mindre "snakke direkte med det ubevisste", men det betinger også en person som behersker denne teknikken.

Lett muskeltesting er en teknikk fra kinesiologien. Her blir man stilt et spørsmål som skal prøve å "treffe" ditt uheldige minnespor, og ved å repetere spørsmålet mens man tester f.eks. en arm muskel, vil en trent person kjenne om en setning "treffer" eller ikke. Dette kan som du sikkert forstår være litt av et detektivarbeid, men en trent person vil lettere finne dine svake punkter.

Et eksempel fra Ingrid’s testing er f.eks.: Kinesiologen sier: Det er naturlig for meg å vinne! Hun repeterer disse ordene mens kinesiologen tester muskelen. Dersom utsagnet stemmer med hennes dominerende minnespor, så tester hun med sterk muskel, og omvendt, om dette er et utsagn som ikke stemmer med hennes ubevisste "verden" så blir muskelen plutselig svak. Andre metoder som kan brukes:

Det går også an å få et godt innblikk i en persons tankeverden med en rolig samtale.

Hypnose vil kunne blotte din ubevisste verden mer eller mindre, men dette krever en kvalifisert person som kan og har lov til å hypnotisere.

Man merker fort om en person er typisk løsnings og/eller handlings dominert, dvs dominert av positive tanker på at dette nok skal la seg gjøre og løse. Vi sier denne mennesketypen har en positivt orientert dominans, men det er igjen betinget av "arena". Det er som alle vet lett å bare prate, det skal derfor litt mer trening og menneskekunnskap til å skille de som "bare" prater, det vi kaller å snakke i "store bokstaver" med de som virkelig har handlekraft, kunnskap og en virkelig overbevisning (og disse har denne overbevisningen også på det ubevisste plan, ikke bare i det bevisste)

Motsatt har vi de som har en dominans av problemorientering, de har mange begrensede og kanskje negative tanker at alt er så vanskelig og umulig, nei dette går ikke an. En typisk pessimist og kanskje også humørsyk person.

Vi har alle våre sterke og svake "arenaer", det gjelder å prøve å sette navn på disse, våre reaksjoner er nemlig helt spesifikt betinget spesielle detaljer i en gitt situasjon. I dette ligger det at vi alle har våre sterke og svake sider, eller arenaer. Den trygge og sikre kan også plutselig møte en situasjon han/hun ikke er på høyden med, eller den usikre og nervøse kan plutselig komme i en situasjon der hun virkelig føler seg på høyden.

Alle ønsker jo at vi har flest mulig gode arenaer og færrest mulig dårlige.

Vi skulle nå ha et utgangspunkt til å starte å trene "hodet".

Slik trener du ("hodet")

Utgangspunktet er en situasjon der du ønsker å mestre eller forbedre din adferd i en gitt situasjonen.

Hovedprinsippet til treningen bygger på at du skal tenke deg inn i den gitte situasjonen, og i tankene ser du deg selv hvordan du trygt og sikkert mestrer, trives og behersker det du i utgangspunktet ønsker.

Det fins mange grener av treningsprinsipper som bygger på dette grunnprinsippet.

Vi skal ikke komme noe nærmere inn på hver av disse typene, da de stort sett bygger på samme prinsipp. Det fins imidlertid endel generell råd vi kan gi.

Dersom du kan skape og mobilisere gode, positive følelser når du trener tankene dine, vil effekten bli mye bedre. Disse følelsen vil da etter hvert bli endel av ditt reaksjonsmønster, slik vi antar målet og ønsket ditt er. 

Treningen er mer effektiv dersom du selv er avslappet og rolig under utførelsen. Husk det er nettopp ro, kontroll og positiv mestring du trener på, tilstanden din under trening vil smitte over på det du tenker. Det er derfor en ide å lære seg avspenning, meditasjon o.l.

Dersom situasjonen din har naturlig stress og støy, kan du prøve å simulere dette med f.eks. lyd fra en tape, mens du prøver å slappe mest mulig av.

Jo flere sanser du aktiverer og tar i bruk, - i tillegg til tankene, jo mer effektivt. Det vil si, det lønner å skrive ned positive "setninger" som øynene ser, du kan lese setningene inn på tape, og ørene dine tas i bruk, det er dette vi kaller multimedia. Multimedia er et effektivt pedagogisk verktøy nettopp fordi vi mobiliserer flere sanser.

Er du på jakt etter hjelpemidler til avspenning og mental trening har Pepp Norge AS mange forskjellige tilbud som vi trygt kan anbefale deg. Ta en titt på deres tilbud!

Positive tankesetninger.

Positive tankesetninger (affirmasjoner) er det samme som mentale eller "hodeøvelser". Setningene kan du skreddersy slik at de passer til en situasjon du selv har beskrevet som "utfordrende" for deg (vi prøver bevisst å unngå å bruke begrepet problem, da det er et mer negativt ladet ord) Tankesetninger kan også være av mer generell karakter, formålet er da å bedre "tankehygienen" din for å oppnå en bedre allmenn tanketilstand. (som igjen vil slå ut positivt på din fysiske allmenntilstand)

Et eksempel: Du har en tendens til å bli nervøs og utrygg i den og den situasjon. Du lager da følgende setninger, mens du ser deg selv reagere akkurat som setningene sier, - mens du er i situasjonen.

I vår daglige tankeverden, bærer vi alle på tankeuvaner eller som også beskrevet som uheldig "tankehygiene".

Vi har tidligere hevdet at "Du blir det du tenker", det gjelder derfor å kunne gripe fatt i uvaner, prøv å omforme de til gode vaner, dvs. omprogrammere uvanene med omvendt fortegn, slik at de blir positive. Slutt i alle fall med å gjenta og gjenta negative ting.

Vi kjenner alle igjen uttrykk som:

Tanke uvane Gjøres om til god tankehygiene
Nei, dette kan jeg ikke Dette kan jeg
Dette går ikke Dette går bra
Jeg er helt teit Jeg er helt OK
Jeg er usikker  Jeg er sikker
Jeg er uvel Jeg føler med vel
Jeg får aldri dette til Dette får jeg alltid til
Jeg føler med "liten" Jeg føler med "stor"
Jeg er trøtt og sliten Jeg er uthvilt og opplagt
osv.  

Generelt skal tankesetninger inneholde bare positive ord og uttrykk, for det er jo nettopp dette vi skal øve inn. Unngå alle "nei" ord og ord relatert til tvang og skyldfølelse som må, er nødt, skal, bør osv. Tankesetningene skal alltid være i nåtid, som om du allerede har oppfylt tankesetningens positive innhold. Skriv og si tankesetningene både i jeg, du og han/hun form, dette for også å få inn omverdenens syn på oss i setningen. (Jeg føler meg vel, du føler deg vel, han/hun føler seg vel)

Gjenta setningene ca. 20 ganger hver gang.

Noen eksempler på positive tankesetninger:

Selvanseelseserklæringer

Fysiske aktivitetserklæringer

Avspenning og ro

Vekttapserklæringer

Innlæringserklæringer

Vaneendringserklæringer

Sykdomserklæringer

Vi har bare nevnt eksempler på noen positive tankesetninger i noen situasjoner. Det er bare å sette i gang å lage setninger for situasjoner du ønsker å mestre bedre. Vær oppmerksom på at den umiddelbare reaksjon når du f.eks. skriver setningene ned, er at du vil få en motstand og tvil over setningen. Skriv denne ned. Det er nettopp denne motstand som hindrer deg til å få situasjonen til slik du ønsker, altså ditt dominerende, negative minnespor. Etter hvert vil denne motstanden bli lettere for seinere å forsvinne helt om du virkelig går inn for å jobbe med saken.

Hvor lang tid tar det før denne treningen hjelper?

Det fins ikke et entydig svar på dette spørsmålet, da saken både er person og situasjonsbestemt. Graden av "utfordring" eller ubehag har som du sikkert kan tenke et veldig stort spekter fra et lite luksus tilfelle til en dyp blokkering/sperre. Er man flink til å trene, les repetere "leksen" sin, vil man kunne oppnå stor framgang på fra noen dager til noen uker. Greier du å engasjere positive, sterke følelser vil du merke rask framgang. 

Om situasjonen innebærer en fysisk utfordring, er det en forutsetning å trene kropp og hode parallelt eller samtidig. Er man flink til å involvere flere sanser, dvs. f.eks. også syn og hørsel, vil treningen gi raskere resultat. Skriv lapper med de positive tankesetningene der du beveger deg i løpet av dagen, og les de også inn på tape og spill tapen oftest mulig. Greier du å få til gode følelser i tillegg, har du ekstra stor effekt av det du gjør. Vi har også nevnt at avspenning, ro og stillhet vil være effektivt.

Litt om adferd

Vi har nevnt at vi mennesker bare delvis fungerer rasjonelt, og vi er redd det forklarer mye av all den elendighet og urettferdigheten som fins på jorda. I dagliglivet møter vi også stadig denne underlige egenskapen ved oss mennesker. 

Hvem av oss har ikke mange arenaer hvor så inderlig godt vet hva vi burde gjøre for å gjøre livet/relasjoner/ting bedre, men så gjør vi det ikke allikevel.

Hvem har ikke prøvd å oppriktig hjelpe eller veilede noen, men så gjør de ikke hva du sier i det hele tatt. Dette er veldig vanlig fenomen i forholdet mellom f.eks. en trener og utøver. Treneren ser at nå må utøveren ta det litt med ro, men så går utøver og gjør det stikk motsatte, trener enda hardere. Et typisk eksempel der utøver har en sterk ubevisst dominans på hvordan ting skal gjøres, og budskapet eller kommunikasjonen fra treneren når ikke inn. En utrolig vanlig og frustrerende situasjon for alle parter.

Tenk litt over alle de uvanene vi alle mer eller mindre drar på i hverdagen, og som vi også overfører til våre omgivelser, inkludert ungene våre. Har du tenkt noe over hvorfor det er blitt slik. Selvfølgelig vil folk flest ikke frivillig legge seg til unoter og "tankeuvaner". Det er bare blitt slik, altså det har skjedd helt ubevisst. Tenk over hvor mange ganger du bruker ordet "nei" i løpet av en normal dag, det er ikke få ganger det ordet blir brukt.

Hvordan blir det til at man legger seg til uvanen som f.eks. "jeg er dårlig i matte"?. Veldig ofte har de som har en slik eller tilsvarende uvane hatt noen dårlige opplevelser med kanskje en lærer eller noen prøver i matte, dette ga kanskje noen sterke, negative følelser om nettopp matte. Det som imidlertid kanskje virkelig sørger for at "tanken sitter" er at du helt uten å tenke gjentar og gjentar i tankene, i enhver situasjon som kan assosieres med matte, så er tanken der automatisk "jeg er dårlig i matte". Blir dette en uvane kan man fort ha repetert "jeg er dårlig i matte" mange hundre ganger pr. uke, over tid blir det lett tusenvis"

Og hva er det da som skjer?

Jo, nettopp, - du trener hodet eller driver mental trening akkurat slik vi har formidlet med tankesetninger, problemet er bare at du trener med en tankesetning med negativt fortegn. Vi gjør altså "tanketrening" daglig i hverdagen uten å tenke over det, ofte har imidlertid treningen negativt fortegn. Dette ønsker vi ikke, det fører som nevnt til dårlig eller uønsket adferd, ubevisst uten at vi forstår eller tenker over det.

I det kompliserte mediabildet vi i dag opplever gjennom kabel TV, video, Internett, radio og trykte medier som aviser og kulør pressen, er vi utsatt for enorme mengder påvirkning. Kjente personer og modeller blir i mange sammenhenger brukt for å formidle budskapene i media, på godt og vondt. Det er ikke til å komme bort fra det, men dette påvirker oss alle, og som vi har lært, det meste av denne påvirkningen er vi ikke selv klar over, det meste legges og ligger i underbevisstheten vår. 

Det er viktig å passe på og vokte sin selvtillit og sitt selvbilde hele tiden, da vi blir bombardert med nye trender som setter standard for hva som er "in" og akseptert innen alle livets områder.

Et viktig redskap til å vokte sin selvtillit er som vi tidligere har nevnt "Kunnskap". Kunnskap vil hjelpe deg til å sortere hva som skal i søpla og hva som er verdt å ta vare på, men husk, alt vi utsettes for lagres uansett i vårt ubevisste. Det blir endel søppel med årene.

Generelt om det å trene hodet.

Vi prøver bevisst å stimulere deg til gode tankevaner, du skal rett og slett lære deg å gi deg selv ros så ofte du kan, isteden for det motsatte, å gi deg selv ris titt og ofte. Mange vil reagere på at man kan da ikke bare gå rundt å skryte av seg selv hele tiden, men hvorfor ikke det, framfor å rakke ned på seg selv. Og husk, du trenger ikke gå rundt å skryte av deg selv til andre, vi snakker om din indre samtale, tankene som bare er dine, der kan du fritt skryte og gi deg selv ros, ros og ros.

Vi vil også gjøre deg oppmerksom på at metodene vi har prøvd å lære deg også kan misbrukes. Det er nettopp disse prinsippene religiøse sekter, udemokratiske regimer o.l. bruker til å "hjernevaske" eller manipulere sine folk med. Nazistene hadde som ordtak under krigen "Den mest fantastiske løgn er ikke noe problem i propagandaen vår, bare man lyver mange ganger nok, så vil folket til slutt tro det er sant". Dessverre var deres metoder effektive, etter kort tid trodde et helt folk på de mest utrolige løgnene.

Får du hjelp i dette arbeidet, er det en viktig betingelse at du har med solide og pålitelige personer som du stoler 100% på.

Vi har omtalt informasjonsalderen og alle inntrykk og påvirkninger vi skal prøve å sortere daglig. Her skal vi være klar over at vi alle utsettes for en kollektiv "fordumming" eller gruppetenkning gjennom massekommunikasjonskanalene i den vestlige verden. Noen aktører, ofte globale, har resurser til å terpe og gjenta budskapene sine akkurat slik vi har beskrevet under mentaltrening. Disse budskapene danner etter hvert dominerende minnespor i hele befolkninger. Kampanjene kjøres intensivt i flere medier helt til såkalt kritisk nivå. 

Dette er det nivået man føler at "alle gjør det", og man gir helt slipp på sin bevisste, kritiske sans. Følelsen av at "alle gjør det" er menneskets viktigste alibi for at jeg også kan og bør gjøre det, enda det kanskje verken er nødvendig eller viktig. Nazistene serverte grusomme løgner, mens reklamebransjen serverer et spekter fra tvilsomme påstander til kanskje kunstige behov. Dette kan selvfølgelig ikke sammenliknes, men virkningen er den samme, nemlig massepåvirkningen. 

Dette forklarer igjen at vi mennesker er bare delvis rasjonelle, denne påvikningen kan få oss til å gjøre så mange underlige ting. Mange av disse underlige tingene vi gjør og ikke gjør er i ferd med å true helsetilstanden vår. Vi tror dette skyldes de nye dimensjonene moderne massekommuniksjonskanaler i dag representerer, de har et helt annet momentum eller kraft enn det som fantes tidligere som under krigen.